5-HT2A-reseptor: En av flere typer reseptorer i hjernen som responderer på nevro¬transinitteren serotonin. Psykedeliske forbindelser binder seg også til denne reseptoren og utløser en kaskade av (dårlig forståtte) hendelser som igangsetter den psykedeliske opplevelsen. På grunn av den særegne molekylstrukturen i LSD binder dette seg særlig godt til 5-HT2A-reseptoren. I tillegg folder en del av reseptoren seg over LSD-molekylet og kapsler det inn — noe som kan være med på å forklare virkningens intensitet og varighet.
5-MeO-DMT (5-metoksy-N,N-dimetyltryptamin): En sterk, korttidsvirkende psykedelisk forbindelse funnet i visse søramerikanske planter og i giften til Sonoraørken-padda (Incilius alvarius). Paddegiften blir vanligvis fordampet og røykt. 5-MeO-DMT fra planter brukes som regel i form av nesesnus. Forbindelsen har i mange år blitt brukt som sakrament i Sør-Amerika. Den ble første gang syntetisert i 1936 og ble ulovlig først i 2011.
Aktiv placebo: En type placebo som brukes i medikamentstudier for å lure deltakeren til å tro at vedkommende har fått det psykoaktive stoffet som skal testes. I psilocybinstudiene har forskerne brukt nikotinsyre, som fremkaller en kriblende følelse, og metylfenidat (ritalin), som virker stimulerende.
Ayahuasca: En psykedelisk te som lages av en kombinasjon av planter som vokser i Amazonas, vanligvis Banisteriopsis caapi og Psychotria viridis (eller chacruna). Auahuasca brukes som sakrament av urfolk i Sør-Amerika. Chacruna-planten inneholder den psykedeliske forbindelsen DMT (N,N-dimetyltryptamin), men dette mister sin effekt i kontakt med fordøyelsesenzymer hvis det ikke inntas sammen med en monoaminoksidasehemmer som for eksempel Banisteriopsis. I 2006 vedtok USAs Høyesterett at kirkesamfunnet UDV (som har base i Brasil) har lovfestet rett til å bruke ayahuasca som sitt sakrament.
DMT (eller N,N-dimetyltryptamin): En hurtigvirkende, intens og korttidsvirkende psykedelisk forbindelse som iblant kalles «forretningsmannens tripp». Dette tryptaminmolekylet finnes i mange planter og dyr — av fortsatt uvisse grunner.
Empatogen: Et psykoaktivt stoff som fremkaller en økt fornemmelse av å være for¬bundet, følelsesmessig åpenhet og medfølelse. MDMA, eller ectasy, er et slikt stoff. Det kalles også et entaktogen.
Enteogen: Fra gresk, «det som fremkaller indre guddom». En psykoaktiv substans som h-emkaller eller understøtter en spirituell opplevelse. Enteogener har blitt brukt i mange kulturer i tusenvis av år, både av sjamaner og som en del av religiøs eller spirituell utøvelse. Termen var imidlertid ikke etablert før i 1970-årene av en gruppe lærde, deriblant R. Gordon Wasson, Richard Evans Schultes, Jonathan Ott og Carl Ruck. Begrepet ble skapt for å bidra til å gjenreise psykedelika ved å skille deres eldgamle spirituelle rolle fra den typen rekreasjonsbruk som ble vanlig i 1960-årene.
Hallusinogen: Den gruppen psykoaktive substanser som induserer hallusinasjoner, deriblant psykedelika, de dissosiative og delirfremkallende. Termen brukes ofte som et synonym til psykedelika, selv om psykedelika ikke nødvendigvis fremkaller fullbårne hallusinasjoner.
Harvard Psilocybin Project: Det psykologiske forskningsprogrammet som ble etablert av Timot hy Leary og Richard Alpert (senere Ram Dass) ved avdeling for sosiale relasjoner ved Harvard i 1960. Forskerne (deriblant også høyere grads-studenten Ralph Metzner) ga psilocybin til flere hundre frivillige deltakere «i en naturalistisk setting». De utførte også forsøk på innsatte i Concord State Prison og med teologistudenter i Marsh Chapel ved Boston University. Senere begynte gruppen å jobbe med LSD. Prosjektet ble gjenstand for stridigheter i 1962 og lagt ned etter at det ble avdekket at Alpert hadde gitt psilocybin. til en lavere grads¬student, noe som stred imot avtalen med universitetet. Leary og Alpert grunnla en ny organisasjon i Cambridge utenfor Harvard som de kalte International Federation for Internal Freedom.
Heffter Research Institute: En ideell virksomhet grunnlagt i 1993 av David E. Nichols, en kjemiker og farmakolog ved Purdue University, samt flere andre kollegaer for å fremme vitenskapelig forskning på psykedeliske forbindelser. Instituttet er oppkalt etter Arthur Heffter, den tyske kjemikeren, farmakologen og legen som først identifiserte meskalin som den psykoaktive forbindelsen i peyote-kaktusen i slutten av 1890-årene. Heffter ble etablert i en tid da psykedelisk forsk-ning hadde ligget i dvale i to tiår, og instituttet har spilt en avgjørende, men lavmælt rolle i gjenopplivingen av denne forskningen og bidratt til å finansiere de fleste psilocybinforsøkene som har blitt utført i Amerika siden slutten av 1990-årene, deriblant arbeidet ved Hopkins og NYU (Heffter.org).
Holotropisk pustearbeid: En pusteøvelse som ble utviklet i midten av 1970-årene av psykedelikaterapeuten Stanislav Grof og hans kone Christina etter at LSD ble ulovlig. Ved å ta hurtige og dype åndedrett — nesten på grensen til hyperventilering — kommer man i en endret bevissthetstilstand uten bruk av rusmidler. Denne transe-lignende tilstanden kan gi tilgang til materiale i det underbevisste. «Holotropisk» betyr «å bevege seg mot helhet».
LSD (lysergsyredietylamid): Også kjent som syre. Denne psykedeliske forbind¬elsen ble første gang syntetisert i 1938 av Albert Hofinann, en sveitsisk kjemiker som jobbet ved Sandoz, og som lette etter et blodsirkulasjonsstimulerende medikament. LSD var det tjuefemte molekylet Hofinann utvant fra alkaloider produsert av meldrøye, en sopp som infiserer korn. Hofinann la forbindelsen på hylla da det ikke viste noen medisinsk effekt, men fem år senere førte en forutanelse til at han resyntetiserte stoffet. Etter at han ved et uhell kom til å innta LSD, opp¬daget han dets kraftfulle psykoaktive egenskaper. I 1947 begynte Sandoz å markedsføre LSD som et psykiatrisk legemiddel under merkevarenavnet Delysid. Det ble trukket fra markedet i 1966 etter at stoffet dukket opp på det illegale markedet.
MAPS (Multidisciplinary Association for Psycedelic Studies): En ideell med¬lemsorganisasjon grunnlagt i 1986 av Rick Doblin for å øke allmennhetens for¬ståelse av psykedelika og for å fremme vitenskapelig forskning på stoffenes terapeutiske nytteverdi. Med base i Santa Cruz i California har MAPS hatt fokus på MDMA — eller ecstasy — som terapeutisk intervensjon for folk som lider av post-traumatisk stresslidelse (PTSD). I 2016 fikk de godkjenning fra FDA for å utføre fase 3-forsøk på MDMA i behandling av PTSD. I 2017 utpekte FDA MDMA som en «gjennombruddsterapiform» for PTSD, noe som banet vei for en fremskyndet gjennomgang. Doblin og MAPS har spilt sentrale roller i. gjenopplivingen av psykedelisk forskning. MAPS er dessuten sponsor av Psychedelic Science, en internasjonal konferanse som foregår nord i California hvert femte år.
MDMA (3,4-metylendloksymetannfetamin): En psykoaktiv forbindelse som første gang ble syntetisert av Merck i 1912, men som aldri ble markedsført. Etter at for¬bindelsen ble resyntetisert av Bay Area-kjemikeren Alexander «Sasha» Shulgin i 1970-årene, ble stoffet et populært tilskudd til psykoterapien. Dette skyldtes stoffets «empatogene» egenskaper som gjorde at pasienten lettere etablerte en sterk tillit til terapeuten. I 1980-årene dukket stoffet opp i ravemiljøet hvor det ble solgt under navnet ecstasy (eller E, og senere Molly). I 1986 regulerte myndighetene i USA MDMA som et schedule 1-stoff og erklærte det som et rusmiddel uten godkjent medisinsk nytteverdi. Nylige rusmiddelstudier sponset av MAPS har imidlertid påvist MDMAs verdi i behandling av PTSD. MDMA betraktes ikke som et «klassisk psykedelika» fordi det ser ut til å virke på andre nervebaner enn LSD og psilocybin.
Meskalin: En psykedelisk forbindelse utvunnet av ulike kaktuser, deriblant peyote og San Pedro. Forbindelsen ble første gang identifisert og navngitt av den tyske kjemikeren Arthur Heffter i 1897. Erkjennelsens porter er en førstehåndsberetning om Aldous Huxleys første erfaringer med meskalin.
Mikrodosering: Praksisen med å innta en liten «subperseptuell» dose psykedelika (vanligvis LSD eller psilocybin) med noen dagers mellomrom for å fremme mental helse eller yteevne. En vanlig prosedyre er å ta 10 mikrogram LSD (en tiendedel av en middels dose) hver fjerde dag. Praksisen er relativt ny, og bevisene for virknings¬graden er foreløpig anekdotisk fundert. Flere studier pågår.
MK-Ultra: Kodenavnet på et hemmelig forskningsprogram med psykedeliske stoffer som ble utført av CIA fra 1953 og frem til det ble lagt ned i 1963 eller 1964. CIA prøvde på ulike tidspunkt å avgjøre hvorvidt LSD og beslektede forbindelser kunne brukes som et sinnskontrollerende middel, et redskap i avhør (eller sann¬hetsserum), et biologisk våpen (tilsatt i en befolknings drikkevannsforsyninger) eller et politisk verktøy (ved å dosere fienden for å få dem til å gjøre dumme ting). Som en del av forskningsprogrammet — som til tider inkluderte førtifire uni¬versiteter og colleger — ble både sivile og militærpersonell dosert uten viten og vilje, noen ganger med fatale konsekvenser. Allmennheten fikk først kjennskap til MK-Ultra under Church Committee-høringene om CIA i 1975. Ytterligere høringer om programmet ble avholdt i 1977. Mesteparten av etterretningstjenestens dokumenter som omhandlet programmet, ble imidlertid destruert i 1973, på direktør Richard Helms’ kommando.
Mystical Experlence Questionnalre (MEQ): En psykologisk kartlegging utviklet av Walter Pahnke og William Richards i 1960-årene, brukt for å fastslå hvorvidt en deltaker i en studie av psykedeliske substanser har hatt en mysterielik opplevelse. Hensikten med undersøkelsen er å måle — på en skala fra en til fem — sju kjennetegn på en mysterieopplevelse: indre enhet, ytre enhet, transcendens av tid og rom, uut¬sigelighet og paradoksal karakter, en fornemmelse av hellighet, den noetiske kvalitet samt en dyptfølt positiv stemning. I årenes løp har det blitt utviklet flere reviderte utgaver av MEQ.
Noetisk kvalitet: En term innført av den amerikanske psykologen William James for å anskueliggjøre at en mysterietilstand ikke bare oppfattes som en følelse, men også som en tilstand av visshet. Folk kommer ut av mysterieopplevelsen med en vedvarende overbevisning om at vesentlige sannheter har blitt åpenbart for dem. For James var den noetiske kvaliteten &i av fire kjennetegn på en mysterieopplev-else. De tre andre er uutsigelighet, flyktighet og passitivitet.
Fenetylaminer: En gruppe organiske molekyler samt navnet på åt av to hoved-typer psykedeliske forbindelser. Det andre er tryptaminer. Meskalin og MDMA er eksempler på fenetylaminer.
Psilocin: En av de to psykoaktive hovedforbindelsene som er funnet i psilocybin¬sopp. Den andre er psilocybin, som under visse forhold brytes ned til psilocin. Begge forbindelsene ble isolert (fra sopp levert av R. Gordon Wasson) og navngitt av Albert Hofinann i 1958. Psilocin er det som gir psilocybinsopp dens blålige teint når (len skades.
Psilocybe: En slekt med omtrent to hundre skivesopper, hvorav grovt sett halv¬parten produserer psykoaktive forbindelser som psilocybin og psilocin. Psilocyber forekommer spredt rundt om i verden. De fleste rettslige myndigheter forbyr besittelse av disse soppene. De mest kjente artene i slekten er Psilocybe cubensis, Psilocybe cyanescens, Psilocybe sernilanceata og Psilocybe azurescens.
Psilocybin: Den viktigste psykoaktive forbindelsen funnet i psilocybinsopp, og en samlebetegnelse på den grupper sopp som inneholder stoffet.
Psykedelisk: Gresk for «sinnsmanifesterende». Termen ble etablert i 1956 av Humphry Osmond for å beskrive radikale bevissthetsendrende stoffer som LSD og psilocybin.
Psykolytisk: Et begrep for et stoff eller en dose av et stoff som løser opp begrens¬ninger i sinnet og gjør en i stand til å oppfatte materiale fra det underbevisste. Termen ble etablert i 1960-årene og er dessuten navnet på en type psykoterapi sokn bruker lave doser psykedelika for å roe ned pasientens ego uten at det utslettes.
Psykotomimetika: Stoff med psykoselignende virkning. Dette var en vanlig term for LSD og lignende stoffer da disse ble introdusert i psykiatrien i 1950-årene. Da trodde forskere at stoffene fremkalte en midlertidig psykose som kunne gi innsikt i mentale lidelsers natur, og dermed gi terapeuten mulighet til førstehåndserfaring med galskap.
Sikkerhetsventil: Termen Aldous Huxley brukte i Erkjennelsen porter på det mentale filteret som gir vår bevissthet tilgang til kun «en ynkelig bekk av den typen bevissthet» vi trenger for å overleve. I Huxleys øyne tjente psykedelika som en åpner av denne sikkerhetsventilen og ga oss tilgang til total opplevelse og «det alt¬omfattende sinnet».
Innstilling og setting: De indre og ytre rammebetingelsene for en rusopplevelse. Innstilling vil si det tankesettet og de forventningene en person tar med seg inn i opplevelsen, og setting er de ytre omgivelsene denne finner sted i. Innstilling og setting har særlig betydning når det gjelder psykedelika. Termen (i original: «sett and setting») blir vanligvis tilskrevet Timothy Leary, men konseptet ble anerkjent og tatt i bruk av tidligere forskere, som f.eks. Al Hubbard.
Standardmodusnett (default mode network): Et sett med samhandlende hjernestrukturer som første gang ble beskrevet i 2001 av nevroforskeren Marcus Raichle ved Washington University. Standardmodusnettet har fått sitt navn fordi det er mest aktivt når hjernen er i hvilemodus, og fordi det forbinder deler av hjernebarken med dypere og evolusjonsmessig eldre strukturer i hjernen som er knyttet til emosjoner og minner. (Standardmodusnettets nøkkelstrukturer omfatter og forbinder posterior cingulum cortex, medial prefrontal cortex og hippocampus.)
I studier der det brukes hjernebildediagnostikk, ser man at Standardmodusnettet er involvert i høyere ordens «metakognitive» handlinger, som for eksempel selv-refleksjon, mental projisering, tidsreising og mentalisering – evnen til å erkjenne andre menneskers mentale tilstander. Aktiviteten i standardmodusnettet avtar under en psykedelisk opplevelse, og når fallet er som brattest, rapporterer deltakere ofte om en oppløsning av selvfornemmelse.
Tryptamin: En gruppe molekyler som er utbredt i naturen, samt navnet på en av to hovedtyper psykedeliske forbindelser. Den andre er fenetylaminer. LSD, psilocybin og DMT er tryptaminer. Nevrotransmitteren serotonin er også et tryptamin.